Faktorer som bestemmer tiltrekning og vennskap

Behovet for å være sammen med andre mennesker, å være en del av et felleskap synes viktig for de fleste mennesker.

Noen av årsakene til dette kan være at vennskap tilbyr oss
• Positiv stimuli
• Emosjonell støtte
• Oppmerksomhet
• Mulighet for sosial sammenlikning

Mennesker driver sosial sammenlikning av seg selv og andre for å undersøke hvordan man står med tanke på meninger, tro, holdninger, fysisk utseende osv.

Forskning viser at det å være en del av ett sosialt system er viktig for vår identitet og følelse av mening med livet. Det viser seg at sosial støtte er en av de viktigste faktorene for å klare seg gjennom motgang og stress.

Men hvem velger vi som våre venner, hvem tiltrekkes vi av? Forskning viser en klar effekt av at fysisk nærhet er viktig. De som går i klasse sammen blir oftere venner enn de som ikke gjør det. De som er naboer i hybelhus blir oftere venner enn de som bor i ulike bygninger. Nåtidens tendens til å møtes over internett åpner for en annen type nærhet, og man har spurt seg om fysisk nærhet er like viktig. Forskningen viser imidlertid at dette fortsatt er en viktig faktor.

Videre ser det ut til at vi foretrekker å være sammen med de som er like oss selv når det gjelder verdiger, holdninger og tro. Disse menneskene kan validere det vi selv tror på. Av og til ser det ut til at man tiltrekkes av motsetninger. Forskning viser likevel at forhold basert på dette grunnlaget ikke varer like lenge. I tillegg finnes det en tendens til at den motsetningen som i begynnelsen virket tiltrekkende, ved senere ettertanke begynner å frastøte oss.

En annen viktig faktor for tiltrekning er skjønnhet. Mennesker og dyr tiltrekkes i stor grad av skjønnhet. Elanor Rosch gjennomførte en studie med 700 studenter. Studentene gjennomgikk personlighetstester og intelligenstest, og i tillegg til at noen rangerte deres utseende. Rosch arrangerte så ett ball der studentene fikk gå på blind date med hverandre. Halvveis i ballet fylte de ut et spørreskjema som blant annet spurte etter hvor mye de ønsket å date partneren sin igjen. Rosch fant at verken personlighetstrekk eller evnenivå kunne predikere dette, men heller partnerens utseende. De viser seg altså at skjønnhet er viktig for oss. Videre ser det ut til at kjærestepar ofte er matchet på utseende, de er like pene. Men er usikker på hvorfor, men en naturlig forklaring kan ligge i at de peneste blir opptatt først, deretter de nest peneste osv. Det er også mulig at de som føler seg mindre pene ikke tør prøve å bli kjent med en av de som de oppfatter som mye penere, med tanke på muligheten for å bli avvist.
En foreslått årsaksfaktor for at vi tiltrekkes til skjønnhet og gjerne vil være venner/kjærester med de pene kan være at man ofte blir bedømt ut fra hvilken gruppe man tilhører. Et stereotypi er et form for mentalt (tro om noe, karakteristika) skjema som gir oss (informasjon) om noen på bakgrunn av deres gruppemedlemskap. En vanlig stereotypi i forhold til pene mennesker er at vi også forbinder det med at de er snille, intelligente, morsomme. Hvem vil vel ikke være sammen med en slik person?

Krysskulturell forskning viser at det er ulikheter mellom kjønn og kulturer med hensyn til hva som er ønskelig av karaktertrekk hos en partner. Menn ønsker ofte skjønnhet, ung alder, mens kvinner i større grad ser etter noe eldre menn med ambisjoner, potensial. Felles er at men og kvinner ønsker en som har lyst til å tilfredsstille. Iranske menn og kvinner rangerer rafinnement høyt, der amerikanerne vurderer dette til å ligge lavere på listen. Den nyere evolusjonsteoretiske retningen forsøker å forklare forskjellen mellom kjønnene med adaptig signfikans. For eksempel vil en kvinne med ungt utseende antagelig være mer fertil enn en eldre kvinne. Kvinner bruker mye tid og krefter på avkommet, og er avhengig av en mann som kan ta seg av dem og forsørge for mat og husrom. Dette er alle faktorer som er viktig for overlevelse. Likevel skal det gjøre oppmerksom på at forskjeller mellom menn og kvinner er mindre forskjeller mellom de ulike kulturene.

Sosialt samhold er altså viktig for vårt velvære, og flere faktorer bidrar til vårt valg av venner og kjæreste, som for eksempel fysisk nærhet, likhet og skjønnhet.

Hvorfor menn ikke kan forstå tanker og kvinner ikke lese kart

Menn og kvinner er forskjellige. Ingen av dem er best eller dårligst – de er bare ulike. De lever i forskjellige verdener, med forskjellige verdier og ut fra ganske forskjellige regler. Jeg vil prøve å skille noen ”daglige” faktorer på hvorfor vi er, handler og tenker som vi gjør.

Hjernen er fasinerende og desto mer jeg lærer, desto mer spennende blir den!

Når en mann oppsøker herretoalettet, gjør han det som regel av én eneste grunn, og bare derfor. Kvinner bruker dametoalettet som oppholdsværelse og terapirom. Kvinner som går inn på toalettet som vilt fremmede, kan komme ut igjen som bestevenninner. Men alle ville øyeblikkelig få skumle mistanker til en mann som sa: ”Jeg stikker ut på toalettet en tur, Frank, – blir du med?”

Menn sitter med fjernkontrollen på zapper mellom kanalene; kvinner synes det er greit å se reklamen også. Når presset blir for stort, drikker menn alkohol og invaderer andre land. Kvinner spiser sjokolade og går på shopping.
Menn måper over hvordan en kvinne kan gå inn i et rom fullt av folk og øyeblikkelig ha noe å si om alle de tilstedeværende. Kvinner begriper ikke at menn er så lite observante. Menn forbløffes av hvordan en kvinne kan overse en varsellampe som blinker rødt på dashbordet i bilen, mens hun får øye på en skitten sokk i en mørk krok på femti meters avstand.
Dette er bare noen av forskjellene som man opplever på den daglige basis. Kjenner du deg igjen??

Menn og kvinner har utviklet seg forskjellig fordi de var nødt. Menn gikk på jakt, kvinner sanket. Menn beskyttet, kvinner stelte barn. Derfor utviklet både kropp og hjerne seg i helt ulike retninger hos de to kjønn. Manns- og kvinnekroppen gjennomgikk fysiske forandringer for å tilpasses bedre til deres funksjon, og tilsvarende gikk det med hjernen. Menn ble høyere og sterkere enn kvinner, og hjernen deres utviklet seg etter oppgavene de utførte.
Selskapet var i full gang da John og Sue kom inn. Sue holdt Johns blikk og sa uten å bevege leppene: ”Se på det paret ved vinduene.. ” John snudde seg for å se. ”Ikke snu deg nå!!” hveste hun. ”De legger merke til det!” Sue kunne ikke begripe hvorfor John måtte snu seg så åpenlyst, og John kunne ikke begripe hvordan Sue kunne se andre mennesker i rommet uten å se på dem.
Virker det kjent?

En kvinne merker det med en gang når en annen kvinne er oppskaket eller lei seg, mens en mann som regel må møte håndgripelige tegn – tårer eller raseriutbrudd eller en øreflik – før har i det hele tatt aner hvor landet ligger. Kvinner er nemlig, som hunner flest blant pattedyrene, utstyrt med et mye mer finstilt og følsomt sanseapparat enn menn.
Enn mann som var med på et forsøk om forskjellen mellom kvinner og menn sa at det var utrolig hvor godt syn kona hans hadde når han hadde noe å skjule, mens øynene lot til å svikte henne totalt når hun skulle rygge bilen inn i garasjen. Det å skulle vurdere avstanden mellom skjermer og garasjevegg mens bilen er i bevegelse dreier seg om romforsåelse, en evne lokalisert i fremre høyre hjernehalvdel, og den er hos de fleste kvinner ikke sterkt utviklet. Hva som ligger hvor i hjernen kommer jeg tilbake til litt senere.

Hvem som er sterkest, det kan disuketes herfra og til månen, og tilbake igjen..

Øynene er en forlengelse av hjerne, som ligger utenpå kraniet. Netthinnen bakerst i øyeeplet inneholder omkring 130 millioner staver eller fotoreseptorer, stavformete celler som tar imot svart og hvitt, samt omkring syv millioner tapper, kjegleformete celler som tar imot fargeinntrykk. Det er X-kromosomene som sørger for disse fargecellene. Kvinner har to X-kromosomer, noe som gir dem en bredere sammensetning av tapper enn menn, og denne forskjellen viser seg i hvordan kvinner beskriver farger mer detaljert. En mann bruker gjerne elementære fargebetegnelser som rødt, blått og grønt, mens en kvinne kan snakke om benhvitt, marineblått, blågrønt og eplegrønt.

Jeg kan holde på sånn inn i evigheten, og noen eksempler vil jeg helt sikkert trekke frem ved senere anledninger, for dette var veldig spennende og ikke minst morsom lesing!! Jeg har masse bilder som jeg skal legge mellom, men de må scannes inn, så det ble noen provisoriske så lenge.. ;o)

Depresjon og årsaker til depresjon

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i verden. I tilegg vil ca. 50% av de som utvikler en depresjon i tillegg utvikle en angstlidelse.

Depresjon har ulike grader, og alle kan føle seg deprimerte fra tid til annen. Det blir imidlertid ikke en depressiv lidelse før symptomene er så sterke og kraftige at de i stor grad hemmer dine daglige gjøremål.

Det finnes to typer depresjonsdiagnoser:
1) Dystoni: en mindre dyp grad av depresjon, men som til gjengjeld kan vare over lang tid.
2) Klinisk depresjon: en dyp og intens depresjon som i stor grad hemmer daglige gjøremål.

Symptomene for depresjon kan deles inn i fire kategorier:
1) Kognitive symptomer – tanker om maktesløshet, konsentrasjonsvansker, negative tanker om seg selv
2) Emosjonelle symptomer – følelsesmessig nedstemthet, manglende evne til å føle glede
3) Motivasjonelle symptomer – tiltaksløshet, problemer med å motivere seg til å gjøre noe.
4) Somatiske symptomer – søvnløshet, rastløshet

Det finnes ulike forklaringsmodeller på depresjon. Ifølge psykoanalytisk teori, vil et tap av noen i barndommen føre til økt sårbarhet for depresjon. Dette har vist seg å stemme, og at å vokse opp med deprimerte øker sårbarheten for senere å kunne utvikle denne lidelsen. Depresjon hos foreldre kan forårsake at barn ikke lærer seg tilstrekkelige og gode mestringsstrategier, og at de lærer å vurdere seg selv på en negativ måte.

I følge Beck gjør deprimerte mennesker seg selv til ”ofre” gjennom egen tankegang. De tillegger seg et negativt attribusjonsmønster som er helt motsatt av det hos friske mennesker. Dette innebærer at man tilskriver negative hendelser til personlige svakheter, og positive oppnåelse tilskrives tilfeldigheter eller eksterne årsaker. Denne negative attribusjonsstilen (mer om den i neste avsnitt) og de negative forventningene skaper ifølge Seigman en lært hjelpesløshet, at man tror at ingenting man gjør vil noen gang hjelpe på situasjonen man er i. Slike tanker og følelser om seg selv og omverdenen, gjør at man graver seg lenger og lenger ned i en dyp depresjon.

Attribusjonsstil
En bestemt typisk tendens til å oppfatte årsaker til hva som skjer med en selv, og hvorfor man reagerer som man gjør. Ifølge en teorisom ble utviklet av Martin Seligman og hans medarbeidere på slutten av 1970-tallet, løper mennesker en større risiko for å bli deprimerte om de attribuerer negative hendelser i forhold til faktorer som er:
• interne, dvs i personen selv
• stabile, dvs mer eller mindre permanente
• globale, dvs får uttrykke på mange ulike områder

Ifølge et læringsteoretisk perspektiv, utløses en depresjon av et kraftig tap av positiv forsterkning, eller ved en sterk form for straff (et tap eller lignende). Tapet vil gjøre at mennesket slutter å oppsøke ting eller situasjoner som tidligere ga positiv stimulering, og vil trekke seg tilake fra sosiale sammenhenger. Dette vil igjen forårsake en enda dypere depresjon. Personen kan i tillegg oppføre seg på en måte som kan virke avstøtende på andre, slik at personen taper enda mer sosial forsterkning, og går enda dypere inn i depresjonen. Dette danner en negativ spiral som vanskelig kan brytes av individet selv. En terapiform fra atferdsanalytisk perspektiv, vil være å tvinge personen til å oppsøke situasjoner som gir mulighet for positiv forsterkning.

Rent fysiologisk ser man en mangel på dopamin, noradrenalin og seretonin i områder i hjernen som er forbundet med belønning og nytelse hos personer som lider av depresjon. Psykofarmiologisk behandling går ut på å gå inn og gjenopprette balansen blant disse nevrotransmitterne.

Tvilling- og adopsjonsstudier gir også et bevis for at depresjon kan være genetisk betinget. Gener ser altså ut til å gi en predisposisjon for depresjon, men miljøet spiller en vesentlig rolle for om den denne depresjonen skal utvikles eller ikke (stress-sårbarhetsmodellen).

Det kan også se ut til at visse personlighetskarakteristiske kan gjøre en person mer sårbar for depresjon. Trekkene introvert og nevrotisisme kan se ut til å gjøre visse personer mer utsatt for depresjon. Det er også funnet ulikheter i relativt hvilenivå i høyre og venstre hemisfære. Mens høyresideaktivering er forbundet med negative emosjoner, er høyere aktivering i venstre hemisfære forbundet med mer positive emosjoner. Relativt lavere høyresideaktivering i hjernen antas å kunne utgjøre en sårbarhetsfaktor for depresjon.

Som man kan se er det mange ulike årsaker som kan forårsake en depresjon. Kunnskap om depresjon gjør også at man kan gå inn og behandle på en virkningsfull måte. I dag rukes det både psykoterapi og medisiner, samt electrokonvulsiv terapi (ECT) i forbindelse med depresjoner. Mens de ulike formene for terapi prøver å finne mestringsstrategier og snu mistilpassede tankemønstre (kognitiv terapi), eller bearbeide konflikter i barndommen, relasjonelle problemer og lignende (psykodynamisk terapi) vil man med medisiner prøve å endre den biologiske kjemien i hjernen. Ofte benytter man en kombinasjon av terapi og medikamenter hos de som lider av depresjon. ECT benyttes ofte av svært deprimerte mennesker, ofte med suicidale tanker. Det er imidlertid stor skepsis til denne behandlingsmetoden, og sees på av mange som kontroversiell. Andre igjen skulle ønske man brukte den mer..

Jeg vil gjerne presisere at dette er den faglige vurderingen jeg får fremstilt gjennom universitetet, og har ikke nødvendigvis noen sammenheng med mine personlige tanker angående temaet.